På bakgrunn av et pågående forskningsprosjekt om nedarving av tvilling-gener hos storfe, har Rådet for dyreetikk vurdert etiske sider ved en eventuell avlsstrategi for økt tvillingfrekvens.
Tvillingdrektigheter hos storfe medfører at en betydelig andel av kvigekalvene blir født med unormale kjønnsorganer. Dette begrenser naturlig utbredelsen av gener som kan øke tvillingfrekvensen hos storfe. Selv om disse misdannelsene neppe medfører lidelse eller redusert velferd for dyret, mener Rådet for dyreetikk at enhver avlsstrategi bør ha som mål at det fødes sunne, normalt utviklede dyr. Avlstiltak som fremmer friske og funksjonsdyktige dyr må prioriteres framfor tiltak som øker dyras produksjonsevne, der disse hensyn kommer i konflikt. Det synes hevet over tvil at frekvensen av tilbakeholdt etterbyrd øker betydelig i forbindelse med tvillingfødsler. I følge utenlandske undersøkelser øker dessuten behovet for fødselshjelp, og andelen dødfødte kalver stiger.
På denne bakgrunn mener Rådet at kunnskap om tvillinggener ikke bør utnyttes i praktisk avl for å øke forekomsten av tvillinger.
Forskningsprosjekt
Norsk Bonde- og Småbrukarlag retter i en henvendelse til Rådet for dyreetikk søkelyset på et forskningsprosjekt om tvillinggener hos storfe, og spør om en økning av tvillingfrekvensen er en etisk forsvarlig avlsstrategi. Bakgrunnen for prosjektet, som er finansiert av Norges forskningsråd, er at man vet at enkelte avlsokser av NRF-rase (Norsk Rødt Fe) nedarver en høy tvillingfrekvens (15%) hos sine døtre. En økning i antall kalver hos en kombinert kjøtt- og melkerase kan ha økonomisk betydning for produsentene. Men interessen vil nok være spesielt knyttet til kjøttferasene. Viser det seg at man finner ett eller et fåtall tvillinggener, kan dette benyttes gjennom seleksjon for egenskapen, for eksempel ved styrt innkrysning av genet til kjøttferaser. Tvillingfødsler er også utbredt i kjøttferasen Charolais, og prosjektet tar sikte på å undersøke om det dreier seg om det samme genet.
Flerfødsler blant ulike husdyrarter
God fruktbarhet er et viktig avlsmål for mange av våre husdyr. Hos rene kjøttproduserende dyr er god fruktbarhet en økonomisk spesielt viktig egenskap som tillegges stor vekt. Blant produksjonsdyrene er grisen fra naturens side en flerfødende art, og dagens griser får flere unger enn sitt opphav villsvinet. Det asiatiske hengebuksvinet får imidlertid enda større kull, og er derfor gjenstand for interesse fra vestlige avlsforskere. Flerfødsler er blitt det vanligste hos sau, både gjennom bevisst utvalg og ved innkrysning av særlig fruktbare saueraser (finsk landrase). Storfe får vanligvis bare én kalv. Flerfødsler forekommer med omtrent samme hyppighet som hos mennesket, et par prosent. Hos hest resulterer tvillingdrektigheter nesten uten unntak i abort.
Sterilitet hos tvillingkalver
Spesielle anatomiske forhold når det gjelder placenta (morkaka) hos storfe forårsaker hos denne arten et eiendommelig fenomen, som kalles freemartinisme. Når tvillingkalvene er av ulikt kjønn, blir kvigekalven som hovedregel påvirket i hannlig retning. I 90% av tilfellene viser kvigekalven seg å være steril. Årsaken er at fosterkar vokser sammen og resulterer i at kalvefostrene utveksler celler seg i mellom. Et oksefoster får noen hunnlige celler med kjønnskromosomene XX, mens kvigefosteret mottar tilsvarende noen hannlige celler med XY. Tilstedeværelse av Y-kromosomet hindrer de hunnlige kjønnskarakteristika i å utvikle seg på normal måte hos kvigefosteret. Det er mulig å ta blodprøve og få kromosomtestet kvigekalven for å finne ut om den er normal eller en “freemartin”. Freemartinkvigen avsløres ved at en varierende andel celler har kromosomene XY i stedet for XX.
I de fleste tilfelle vil en freemartin-kvige se ut som en normal, ofte litt stor og kraftig kvige. Clitoris er gjerne forstørret, mens de indre hunnlige kjønnsorganer er mer eller mindre underutviklet. Eggstokkene kan være små eller mangle, og de kan inneholde testikkelvev. En varierende del av livmor og skjede kan mangle. Oksekalven er normalt utviklet. Der tvillingene er av samme kjønn, vil kalvene utvikle seg normalt.
Éneggede og toeggede tvillinger
Éneggede tvillinger oppstår når én befruktet eggcelle deler seg i to separate deler. Éneggede tvillinger er derfor genetisk identiske og alltid av samme kjønn. Toeggede tvillinger kan oppstå når kua har to eggløsninger samtidig. Toeggede tvillinger er søsken født samtidig, og er ikke genetisk identiske. Statistisk vil halvparten av tvillingfødslene hvor kalvene er toeggede resultere i kalver med ulikt kjønn. En arvelig betinget økning av tvillingfrekvensen vil mest sannsynlig gjelde toeggede tvillinger, altså kuas tilbøyelighet til å ha flere eggløsninger samtidig.
Ressurs eller biprodukt?
Kalver av ren mjølkerase blir i enkelte land nærmest blir sett på som et avfallsproblem (jfr. premiert avliving av nyfødte kalver i EU). Kalver av kjøttferase er derimot etterspurt, og det vil trolig også være et marked for kalver av en kombinert kjøtt- og melkerase som NRF. En økning av kalvetallet kan derfor være økonomisk interessant både hos NRF-kua og kjøttfe. Hos noen kjøttferaser, spesielt de som er tilpasset en ekstensiv drift, kan det være et problem at kyrne ikke produserer nok melk til to kalver.
Teoretiske anvendelsesmuligheter
Det foreliggende forskningsprosjektet er en basal genetisk studie over nedarving av en egenskap. Det er uvisst om egenskapen styres av ett eller flere gener, om disse nedarves vikende (recessivt) eller har effekt i enkel dose (dominant). Man vet heller ikke om kunnskapen som eventuelt erverves kan omsettes i praksis. Under forutsetning av at egenskapen i hovedsak styres av ett gen og at det finnes en stabil markør for genet, kan kunnskapen forholdsvis enkelt brukes i praktisk avl:
Man tester da først potensielle avlsokser for tilstedeværelse av genet. Om genet er dominant, vil døtre som arver genet, få tvillingkalver oftere enn tilfeldige andre kyr. Dersom genet er recessivt, må døtrene ha genet i dobbelt dose for at det skal få effekt, og altså arve det fra begge foreldrene. Sæd fra okser som har tvillinggenet kan være et tilbud til melkeprodusenter som har ekstra plass og fôr til å øke kjøttproduksjonen, og derfor ønsker mjølkekyr som oftere får tvillinger. Om genet er dominant, kan slik sæd fra NRF-okser også være et godt tilbud i kjøttfebesetningene for å produsere ammekyr av krysningsrase. Døtrene som har arvet genet kan i sin tur krysses med kjøttfe, og vil som krysningsdyr ha nok melk til to kalver. Man kan også forsøke å introdusere genet i en annen rase (f.eks. en kjøttferase) ved først å bruke NRF-oksen på kyr av denne andre rasen, og så krysse avkommene som har arvet genet tilbake med kjøttrasen. Alle avkom testes for tilstedeværelse av tvillinggenet, og kun dyr med genet (og som ikke er freemartins) settes i avl.
Følger av tvillingfødsler
Det må antas at en tvillingdrektighet innebærer en større belastning på kua enn en drektighet med ett foster. Etter tvillingfødsler er det meget vanlig at etterbyrden ikke løsner som normalt. Tilstanden kan kreve veterinærbehandling. Tilbakeholdt etterbyrd forårsaker ofte en livmorbetennelse som medfører at det tar lengre tid før kua igjen blir drektig. Tvillingdrektigheter varer noe kortere enn drektigheter med ett foster, og tvillinger har lavere fødselsvekt enn enkeltkalver. Det kreves oftere assistanse under fødselen. Dødfødsler forekommer hyppigere ved tvillingfødsler enn ved enkeltfødsler. Dødeligheten i perioden etter fødselen er ikke rapportert å være høyere.
Dersom tvillingkalver er av ulikt kjønn, er regelen at kviga blir steril. For kjøttproduksjon spiller det forsåvidt liten rolle om slaktedyrene er sterile. Freemartin-kvigene har gjerne litt oksepreg og gir fine slakt. Man vet ikke om det er forbundet med ubehag for dyret å ha underutviklede kjønnsorganer, men tilvekst og utseende tyder ikke på det. Større misdannelser kan muligens gi ubehag, f.eks. om urinavløpet er trangt i de tilfeller skjeden er underutviklet. Rådet har imidlertid ingen informasjon om i hvilken grad slike større misdannelser forekommer hos freemartinkviger.
Konklusjon
Rådet for dyreetikk mener at en strategi for økt tvillingfrekvens hos storfe må ses i sammenheng med andre tiltak som øker produksjonen og dermed belastningen på den enkelte ku. Rådet mener generelt at avlstiltak som øker sjukdomsresistensen må prioriteres på bekostning av tiltak som øker dyras produksjonsevne, der disse hensyn kommer i konflikt.
Det synes hevet over tvil at frekvensen av tilbakeholdt etterbyrd øker betydelig i forbindelse med tvillingfødsler. I følge utenlandske undersøkelser øker dessuten behovet for fødselshjelp, og andelen dødfødte kalver stiger. Merbelastningen på kua i forbindelse med tvillingdrektighet og fødsel, samt faren for å ikke få nok normale kviger til rekruttering i besetningen, kan gjøre at melkeprodusenter helst ønsker å styre unna tvillinggener.
Tvillingfødsler hos storfe medfører som nevnt at en betydelig andel av kvigekalvene blir født med unormale kjønnsorganer. Fenomenet begrenser naturlig utbredelsen av gener som måtte øke tvillingfrekvensen hos storfe. Rådet mener at dette aspektet bør tas med i en vurdering av hvilke manipulasjoner det er etisk riktig å foreta innen husdyrproduksjonen.
Selv om disse misdannelsene neppe medfører lidelse eller redusert velferd for dyret, mener Rådet for dyreetikk at enhver avlsstrategi bør ha som mål at det fødes sunne, normalt utviklede dyr. Etisk sett er det derfor vanskelig å forsvare en avlsstrategi som man vet medfører at en økende andel dyr blir unormalt utviklet.
Mot denne bakgrunn mener Rådet at kunnskap om nedarving av tvillinggener ikke bør omsettes i praktisk avl for å øke forekomsten av tvillinger hos storfe.
UTTALELSE AVGITT NOVEMBER 1998