Avgitt juni 1997
Rådet mener at det er måten sirkusdyr rekrutteres, holdes, trenes og opptrer på som er vesentlig når bruk av dyr i sirkusforestillinger skal vurderes. Rådet vil ikke ta avstand fra bruk av dyr i sirkus på et prinsipielt grunnlag, selv om det åpenbart finnes kritikkverdige forhold. Med en bevisst holdning og tilrettelegging fra sirkusledelse, dyrepassere og myndigheter, tror Rådet for dyreetikk at det er mulig å sikre dyr i sirkus en akseptabel velferd.
Manglende bevegelsesfrihet for dyrene er etter Rådets syn det mest framtredende negative trekk ved sirkus i Norge. Spesielt elefanter har meget begrenset frihet, og preges av dette gjennom en høy forekomst av stereotyp adferd. Rådet mener at det må stilles krav om at alle dyr i sirkus kan få en daglig mosjonstur ute eller bevege seg fritt i en luftegård.
Rådet mener at transport utgjør en mindre stressbelastning for sirkusdyr, under forutsetning av at kjøringen skjer hensynsfullt. Dyrene blir vant med å reise og oppfatter trolig transportvognen som et kjent og trygt sted i ellers skiftende omgivelser. Det er ekstra viktig å sikre at transportmiddelet er godt utformet, siden dyrene tilbringer så mye tid her.
Dyretrenere i sirkus bør benytte dressurmetoder basert på positive virkemidler. Sirkusledelsen bør pålegges ansvar for å undersøke sirkusdyrenes bakgrunn og de dressurmetoder som er brukt, for å kunne dokumentere at metodene er akseptable og ikke bryter norsk dyrevernlov. Det bør velges numre som viser dyrs ferdigheter og samspillet med treneren på en positiv måte. Målet bør være å vekke tilskuernes beundring og respekt for dyrene.
Det må sikres at alle sirkus får jevnlig tilsyn av distriktsveterinær og dyrevernnemnd.
Bakgrunn for uttalelsen
Rådet for dyreetikk har mottatt en henvendelse fra organisasjonen NOAH – for dyrs rettigheter der Rådet bes vurdere bruk av dyr i sirkus. Landbruksdepartementet har meddelt at de imøteser en vurdering i Rådet.
Sirkus i Norge
Det er 4 sirkus som har fast tilhold i Norge. Mange av numrene gjennomføres av innleide utenlandske artister, slik at verken dyrene eller deres eier/trener har fast opphold i Norge. Det må innhentes importtillatelse for å kunne ta inn sirkusdyr fra utlandet. Angjeldende dyreart og sjukdomssituasjonen i oppholdslandet har betydning for utfallet. I tillegg må det innhentes en offentlig framvisningstillatelse for det enkelte dyr, siden offentlig framvisning av dyr krever dispensasjon fra dyrevernlovens § 15. Det har derfor vært vanlig at de ulike sirkus i god tid før kommende sesong har søkt om slik tillatelse, fortrinnsvis før de tegner kontrakt om opptredener med dyr. Landbruksdepartementets praksis har vært å kun gi tillatelse til framvisning av dyr som er vanlige husdyr i sine opprinnelsesland. På sirkusforestillinger i Norge ser man derfor hverken løver eller bjørner. Imidlertid har det vært enkelte unntak fra denne generelle praksis, idet det har opptrådt både sjøløve, kenguru, sebra og afrikansk elefant.
I Norge er sirkussesongen relativt kort, og på grunn av spredt bosetting og lavt folketall forflytter sirkusene seg hyppigere enn i mange andre land. Det er ofte bare forestilling én dag på hvert sted. En vanlig dagsrytme vil være at sirkuset pakker sammen etter endt forestilling og samme kveld reiser videre til neste bestemmelsessted.
Sirkus som kulturform
Sirkuslivet er en egen livsform med lange tradisjoner. Miljøet er internasjonalt. Folket lever som en slags moderne nomader, og både barn, voksne og dyr er med. Sommerhalvåret brukes til å reise rundt fra sted til sted og gi forestillinger. Vinteren tilbringes på faste steder og benyttes bl.a. til å øve inn nye numre. Dyr og mennesker lever tett sammen og har langt mer kontakt enn tilfellet er i dyrehager eller i landbruket.
Dyr inngår som en meget viktig del av et sirkus. Spørreundersøkelser blant publikum i England viser at dyrenumre trolig er nødvendig for sirkusets overlevelse. Likevel er det akkurat bruken av dyr som skaper motstanden mot sirkus.
Dyrearter
Hesten er sirkusdyret framfor noe annet og overgår tallmessig alle andre arter. De siste årene har norske sirkus også vist fram indisk og afrikansk elefant, kamel, lama, yak, sebra, hund, sjøløve, kenguru, struts, papegøye og due, samt norske husdyr. Sirkus benytter hanndyr i større grad enn det som er vanlig i andre sammenhenger, til tross for at hanndyr har ord på seg å være vanskeligere å håndtere enn kastrater og hunndyr. Dette henger kanskje sammen med at hanndyr ofte er større og flottere å se på og derfor gjør seg godt i manesjen.
Opprinnelse
I en undersøkelse om sirkus i England viste det seg at halvparten av elefantene var fanget fra vill tilstand. Alle andre dyr stammet enten fra dyrehager, privat eie eller var født i sirkus.
Transport
De fleste dyr vil venne seg til transport. Dyr som transporteres ofte, f.eks hunder og konkurransehester, er sjelden vanskelige å få inn i kjøretøyet med mindre de har hatt ubehagelige opplevelser de første turene, eller gjentatte dårlige erfaringer seinere. Dersom sirkusdyrene fant transport skremmende eller ubehagelig, ville dette trolig medført motstand mot å gå inn i transportmiddelet. Dette er, så langt Rådet kjenner til, ikke tilfellet. Transportvognen blir en del av sirkusdyrenes vante omgivelser. Selv om det ikke er foretatt målinger av hjertefrekvens eller stresshormoner hos sirkusdyr under transport, er det etter Rådets oppfatning lite trolig at transport utgjør en vesentlig stressfaktor dersom det kjøres hensynsfullt. Sirkusdyr kommer derfor i en annen kategori enn f.eks. slaktedyr, der opplasting og transport utvilsomt innebærer en stressbelastnining.
Sirkusdyr tilbringer mye tid under transport, noe som skulle tilsi at det er av ekstra stor betydning hvordan transportmiddelet et utformet.
Oppstalling
Det settes gjerne opp egne telt for oppstalling av dyrene, der de har mer plass enn i transportvognen. Oppholdet i transportbilene kan imidlertid bli ganske langvarig, da det ikke alltid vil være tid til å sette opp teltene før neste dag dersom sirkuset ankommer nytt sted seint på kvelden. Elefanter får beina lenket, noe som gir dyrene minimal bevegelsesfrihet.
Mosjon
Dyrene får vanligvis ikke mosjon utenom den tiden de trenes eller opptrer. Norske myndigheters krav om smittehygieniske tiltak bidrar til at sirkusdyr får liten bevegelsesfrihet. Hele sirkuset, dersom det har importerte dyr i menasjeriet, har vært sett på som en slags karantene, der hverken dyrene eller gjødsel m.v. må komme i kontakt med norske dyr. Dyrene skal kun være i stall, transportvogn eller i manesjen. Dette gjør det i praksis ikke mulig å gå tur med dyrene eller slippe dem i en innhegning.
Trening og dressur
Det krever mye arbeid å trene dyr til opptredener. Slik trening gir nær kontakt mellom trener og dyrene som individer, noe som kan være givende for begge parter. Det har vært hevdet av enkelte at mange av dressurmetodene som benyttes er bestialske. Det er sikkert riktig at enkelte dyretrenere bruker uakseptable dressurmetoder. Dressur av dyr er regulert i dyrevernloven, der det heter at det er forbudt å dressere dyr på slikt vis at det kommer i fare for å lide eller bli skremt unødig.
Det er fullt mulig å trene dyr med hovedvekt på positive virkemidler som ros og godbiter og minimal bruk av avstraffelse. I mange tilfelle vil skjenn være tiltrekkelig straff. Mange dyr, f.eks. hunder, setter stor pris på kontakt med mennesker og den fysiske og mentale utfordringen som ligger i trening.
Framvisning
Det hevdes at dyr i sirkus framvises på en for dem uverdig måte. Kritikerne mener at dyrenes integritet skades, og at tilskuerne mister respekten for dyrene. Mange mennesker reagerer følelsesmessig negativt på at dyr kles opp som mennesker eller gjør “unaturlige” kunster. Rådet mener at det bør være en målsetning at bruken av dyr i sirkus bidrar til å øke menneskers respekt for dyr, ikke reduserer den. Det er derfor meget viktig hvilken måte dyr presenteres på i numrene. Dyr bør ikke framstilles som latterlige.
Unormal adferd
Engelske undersøkelser viser at det generelt ikke er større frekvens av unormal adferd hos dyr i sirkus enn hos dyr i dyrehager, på rideskoler eller i husdyrproduksjonen, snarere tvert imot. Elefanter kommer imidlertid i en særstilling. Stereotyp adferd, som er et tegn på at det er vesentlige mangler i dyrets miljø, er meget utbredt hos sirkuselefanter i alle undersøkelser som er gjort, og er også observert ved norske sirkus. Vanligste stereotypi er “veving”, d.v.s. at elefanten forflytter kroppstyngden fra side til side. Enkelte individer fordriver 25% av våken tid med dette. Adferden frigjør kroppens egne morfinstoffer i hjernen (endorfiner), og kan ses på som en form for selv-doping. Det er vanskelig å få dyr til å slutte med stereotyp adferd hvis de først har begynt. Stereotyp adferd kan derfor ha sin årsak i at dyret har hatt et stimulifattig liv tidligere, og ikke nødvendigvis nå.
Elefanter er store og sterke dyr som av den grunn må kontrolleres i større grad enn mange av de øvrige sirkusdyrene. Mangel på bevegelsefrihet og generell kjedsomhet kan være en kilde til frustrasjon. I de seinere år finnes det flere eksempler på at sirkuselefanter har brutt seg løs og gått til angrep på mennesker.
Helse og medisinbruk
Rådet har ikke oversikt over sirkusdyrs fysiske helse og medisinbruk. Fra utenlandske undersøkelser opplyses det at helsen generelt sett er god, og at det for eksempel ikke er mer skader på sirkushester enn hester ved rideskoler. Det brukes relativt lite medikamenter. En bør være oppmerksom på eventuell misbruk av beroligende og smertestillende midler (doping).
Vinterkvarter
De innleide utenlandske artister med sine dyr reiser ut av landet. Forholdene for dyrene i vinterkvarterene rundt om i Europa opplyses å være variable.
Offentlig kontroll
Sirkus må ha framvisningstillatelse for det enkelte dyr og importtillatelse dersom det dreier seg om innleide utenlandske dyr. I importtillatelsen vil det bl.a. stilles helsekrav. Kontroll med sirkusdyr på turné utføres sporadisk av distriktsveterinærene eller dyrevernnemndene.
Rådets vurdering og konklusjon
Sirkus er både underholdning, en gammel kulturform og en næringsvei for eier og artister. Rådet mener at det er måten sirkusdyrene rekrutteres, holdes, trenes og opptrer på som er vesentlig når bruk av dyr i denne sammenheng skal vurderes. Rådet støtter ikke det syn at sirkusdyr uunngåelig lider og at bruken av dyr i sirkus derfor i seg selv er etisk uakseptabelt. Rådet mener imidlertid at ulempen som påføres dyr i sirkus ikke må bli særlig stor før man i en etisk avveining vil ta avstand fra slik bruk av dyr.
Selv om sirkusdyr flest får mer mosjon enn mange produksjonsdyr, mener Rådet at manglende bevegelsesfrihet for dyrene er det mest framtredende negative trekk ved sirkus i Norge. Forholdene for mange sirkusdyr kan forbedres vesentlig dersom de får anledning til å bevege seg løse i innhegninger noen timer daglig. Spesielt elefanter har meget begrenset frihet, og preges av dette gjennom en høy forekomst av stereotyp adferd. Rådet mener at det bør stilles krav om at alle dyr i sirkus får daglig mosjon ved at de tas med ut på luftetur eller får bevege seg fritt ved å slippes i en luftegård. I enkelte land slippes bl.a. sirkuselefanter i midlertidig oppsatte innhegninger. Elektrisk gjerde er fleksibelt, raskt å sette opp og ta ned, og er velegnet både for elefanter og en rekke andre arter. I stedet for at norske myndigheter setter smittehygieniske krav som sterkt innskrenker dyrenes bevegelsesfrihet, slik som er tilfelle nå, må myndighetene anvise muligheter for mosjon som er smittemessig tilfredsstillende og samtidig ivaretar sikkerhetshensyn. Det bør etter Rådets syn ikke gis framvisningstillatelse for arter der dette ikke kan la seg gjøre.
Det bør tas hensyn til de enkelte arters naturlige adferd. Noen dyr har spesielle behov som kan være meget vanskelig å ivareta på tilfredsstillende måte i et omreisende sirkus; dette gjelder bl.a. vannavhengige dyr som sjøløver. Mange behov bør imidlertid kunne imøtekommes med litt innsatsvilje, som f.eks. elefanters trang til et bad av og til. Selv om individer av andre arter og menneskelig kontakt til en viss grad kan erstatte behovet for sosial kontakt med artsfrender, bør flokkdyr som hovedregel holdes i grupper.
Rådet vil på prinsipiell basis ta avstand fra bruk av dyr som er innfanget fra vill tilstand. Individer som ikke tilpasser seg sirkuslivet, bør tas ut.
Rådet tror at transport utgjør en mindre vesentlig stressbelastning for sirkusdyr. Dyrene oppfatter trolig transportvognen som kjent og trygg i ellers skiftende omgivelser. Det er imidlertid ekstra viktig å sikre at transportmiddelet er optimalt utformet, siden dyrene reiser så mye. Transportmiddelet bør normalt ikke brukes til oppstalling på dagtid, med mindre plassforholdene for dyra er gode.
Dyretrenere i sirkus bør benytte dressurmetoder basert på positive virkemidler. Sirkusledelsen bør pålegges ansvar for å undersøke sirkusdyrenes bakgrunn og de dressurmetoder som er brukt, for å kunne dokumentere at metodene er akseptable og ikke bryter norsk dyrevernlov. Dressurmetodene brukt på elefanter blir ofte omtalt som særlig brutale, og bør vies spesiell oppmerksomhet.
Sirkuset bør velge numre som viser dyrs ferdigheter og samspillet med treneren på en positiv måte. Målet bør være å vekke tilskuernes beundring og respekt for dyrene. Latterliggjøring av dyr, f.eks. gjennom utkledning som mennesker, og numre som publikum kan oppfatte som krenkende for dyret, bør unngås.
Distriktsveterinær eller dyrevernnemnd må føre regelmessig tilsyn med sirkus, inkludert norske vinterkvarterer. Det bør bygges opp spesialkompetanse hos enkelte veterinærer på de dyrearter som brukes i sirkus, slik at disse veterinærene kan fungere som referansepersoner. Reiseplan for sirkuset bør sendes Dyrehelsetilsynet før sesongstart, og inspeksjonene bør dekke kritiske punkter som etter lange transportetapper og tette forestillinger. Sirkuset bør legge inn hviledager i programmet, da fortrinnsvis på steder med spesielt gunstige forhold for å gi dyra fri bevegelse og mosjon.
Med en bevisst holdning og tilrettelegging fra sirkusledelse, dyrepassere og myndigheter, tror Rådet for dyreetikk at det er mulig å sikre dyr i sirkus en akseptabel velferd.