Rådet for dyreetikk ble i oktober 2009 anmodet om å vurdere de etiske sidene ved rovviltangrep på beitende husdyr. Rådet avga uttalelsen ”Rovdyrangrep på beitende husdyr” i 1995 og ”Husdyr på utmarksbeite og levedyktige bestander av rovdyr – er sameksistens mulig?” i 2002/2003. Rådet for dyreetikk fant det riktig å vurdere forholdet på nytt. Norge har ratifisert Bernkonvensjonen som angir hvilke minsteforpliktelser Norge har i arbeidet med å ta vare på rovviltartene gaupe, jerv, bjørn og ulv i deres naturlige leveområder. Det er etablert 8 regionale rovviltnemnder som har ansvaret for at den nasjonale politikken gjennomføres lokalt, mens Direktoratet for naturforvaltning har det overordnede ansvaret. Gaupe og ulv skal i utgangspunktet få etablere seg i grensetraktene mot Sverige. De tidligere vedtatte kjerneområdene for bjørn og jerv er nå opphevet, og disse artene forvaltes i hovedsak ut fra skadeomfang på bufe. Norge har nådd sine nasjonale bestandsmål for gaupe og jerv, men ikke for bjørn og ulv. Det har vært lisensjakt og kvotejakt på jerv og gaupe i mange år, mens det for ulv og bjørn ble innført lisensjakt for første gang i 2004 og 2006. For 2007/2008 ble det tillatt felt 15 bjørn, 4 ulv, 94 jerv og 96 gauper. Tilsvarende tall for 2008/2009 er 16, 0, 89 og 119.
Tapstallene for sau, lam og rein pga rovviltskader viste en økning frem til 2007, mens tapstallene for 2008 gikk noe ned. I 2009 økte igjen rovvilttapet. Mens det i 2008 ble søkt erstattet 109 100 beitedyr, ble det i 2009 søkt om erstatning for 122 100 beitedyr. Det ble i 2008 erstattet 45 600 beitedyr, mens det i 2009 ble erstattet 54 800 beitedyr.
Tapet av beitende husdyr på grunn av rovviltskader er stadig økende til tross for at det nå er 20 år siden den første Stortingsmeldingen om forvaltningen av de store rovdyrene kom. Hovedmålsettingen med Stortingsmeldingen var å sikre levedyktige bestander av de fire store rovviltartene, samtidig som skader på beitedyr skulle begrenses mest mulig. Ut fra Stortingets vedtak om at sauenæringen skal opprettholdes og at de fire store rovviltartene og deres leveområder skal bevares, innhentet tallmateriale og muntlige meddelelser er Rådets oppfatning nå følgende:
- Et høyt antall sau og rein utsettes fortsatt hvert år for store lidelser på grunn av skader fra rovvilt. Forebyggende tiltak har ikke vist seg effektive.
- Rådet for dyreetikk mener det er behov for en konsekvensvurdering av forvaltningen frem til nå og en klarere politikk for fremtiden.
- Etter Rådets syn har forvaltningen de siste 20 årene ikke tillagt dyrevelferd tilstrekkelig hensyn.
- I ny lov om dyrevelferd fremkommer det at dyr har egenverdi og at dyr skal behandles med respekt. Etter Rådets syn er det etisk uakseptabelt å ha husdyr på beite i områder med betydelig risiko for rovviltangrep. Dyrenes egenverdi og respekten for dem ivaretas ikke.
- Sameksistens mellom husdyr på utmarksbeite og rovvilt har etter Rådets syn vist seg å være umulig uten at beitedyr utsettes for lidelser.
- Rådet for dyreetikk mener inndelingen av landet i prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder er fornuftig såfremt inndelingen lar seg opprettholde uten stadige konflikter. Det er viktig at inndelingen av områdene tilpasses naturgitte forhold og at det er tilstrekkelig avstand mellom områdene.
- Det bør gis offentlige midler til omstilling av gårdsdrift i prioriterte rovviltområder for å redusere risikoen for at beitedyr påføres unødig lidelse.
- I prioriterte beiteområder bør rovvilt raskt flyttes eller avlives dersom de gjør skade på beitende husdyr.
- Rådet ber fagmiljøene vurdere om en gjennom avl kan gjøre beitedyrene mer tilpasset den biotopen de skal være en del av.