Rådet for dyreetikk har mottatt en henvendelse fra Animalia om slakting av høydrektige dyr. Animalia skriver at det i forbindelse med nødslakt eller avliving av høydrektige dyr har vært vanlig at man gjør et forsøk på å redde levedyktig avkom. Imidlertid skal det ha kommet protester fra enkeltpersoner/veterinærer som mener at denne praksis ikke er akseptabel. Rådet for dyreetikk blir derfor bedt om å vurdere hvorvidt dette er etisk akseptabelt og i tråd med gjeldende regelverk.
Høydrektige dyr må av og til avlives. Årsaken kan være ulykker med akutte skader eller alvorlig sykdom. Hvis mordyret ikke kan benyttes mat, for eksempel fordi det er behandlet med medisiner eller er allment påkjent, kan det foretas et regulært keisersnitt under bedøvelse. Hvis imidlertid mordyrets slakteverdi kan reddes, kan man forsøke å forløse fosteret samtidig med slakteavlivingen. Mordyret vil da bedøves med hjerneskudd med boltepistol (alternativt fritt prosjektil) som på et slakteri. Hos sau benyttes av og til et kraftig slag mot hodet. Skuddet eller slaget slår dyret bevisstløst. Straks dyret har falt sammen legges et snitt gjennom bukvegg og livmor og fosteret tas ut. Umiddelbart etter at fosteret er ute av fosterhinnene avbløs mordyret på vanlig måte ved at de store blodkarene på halsen overskjæres. Blodtapet fører til blodtrykksfall, oksygenmangel og død.
Tidligere forekom uttak av foster også unntaksvis på slakteriene. I dag er det lite aktuelt; dels fordi det ikke er lov å transportere drektige dyr nær opp til fødsel, dels fordi forskrift om dyrevern i slakterier krever at dyrene skal være avblødd før man har lov til å håndtere slaktet videre, dels at det av smittehensyn ikke tillates at levende dyr (for eksempel nyfødt kalv) føres ut av slakteriet og tilbake til gården. OIE (verdensorganisasjonen for dyrehelse) har utarbeidet retningslinjer for håndtering av foster ved slakting, hvor det står at foster ikke skal fjernes fra uterus før både mor og avkom er døde – men det presiseres at dette ikke gjelder ved forsøk på å redde foster.
Det er vist at fostre lever i en søvnliknende tilstand i livmoren. Selv om nervesystemet er ferdig utviklet mot slutten av drektigheten, mener man at fosteret ikke bevisst og derfor ikke kan oppfatte ubehag. Hvis fosteret forblir i livmoren når mordyret blodtappes, vil det dø uten å ha våknet til bevissthet. Å avlive et høydrektig dyr påfører derfor neppe fosteret noen lidelse. Det å unnlate å forsøke å redde et levedyktig foster har imidlertid etiske implikasjoner.
Ved riktig utført slaktebedøvelse vil dyret miste bevisstheten, men ikke nødvendigvis dø. Etter noe tid kan dyret gjenvinne bevissthet. På slakterier er det derfor krav om at avblødning skal være påbegynt innen ett minutt etter bedøving med boltpistol. Å skjære ut et foster tar nødvendigvis litt tid, selv om kyndige folk kan utføre dette meget raskt. Om mordyret stikkes og avblødningen påbegynnes før buken åpnes, vil blodforsyningen gjennom navlestrengen svikter og det bli oksygenmangel for fosteret. Fosteret risikerer å dø eller få hjerneskader.
Rådet for dyreetikk mener at det i utgangspunktet er riktig å forsøke å redde livet til et fullgått foster. Hensynet til mordyret må imidlertid ivaretas på en velferdsmessig tilfredsstillende måte. Rådet mener at følgende kriterier skal være oppfylt:
• Fosteret er sannsynligvis levedyktig
• Det finnes tilgjengelig råmelk eller annen kilde til nødvendige immunstoffer
• Det finnes personer, tid og fasiliteter for å kunne holde og stelle det morløse dyret slik at dets velferd ivaretas
• Kyndig person står for bedøving av mordyret, og det må overvåkes at mordyret forblir bevisstløst under forløsningen
• Kyndig person tar seg av forløsningen slik at keisersnittet utføres raskt, uten noen unødige forsinkelser
• Mordyret stikkes/avbløs umiddelbart etter forløsning
• Fortrinnsvis ulike personer har ansvar for henholdsvis bedøving/avblødning og keisersnitt, for å unngå forsinkelser
I en praktisk situasjon må det på forhånd foretas en vurdering av sannsynligheten for å redde fosteret (levedyktighet, god velferd m.v.) og risikoen dette innebærer for forlenget/ytterligere lidelse hos mordyret. Vurderingen må foretas i hvert enkelt tilfelle, basert på ovenstående punkter og ut fra de omstendigheter og den kunnskap som foreligger der og da.