Det vises til høringsbrev fra Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) mottatt 11. oktober 2017 med ønske om innspill til etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning.
Til tross for at beskyttelse av dyr i forskning er nevnt i Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi pkt. 12 og 13, er disse punktene på ingen måte utførlige nok for å dekke dette viktige temaet. Rådet for dyreetikk (RDE) er derfor svært positive til at NENT har utviklet nye, nasjonale retningslinjer for bruk av dyr i forskning.
RDE mener at retningslinjene reflekterer de vesentlige dyreetiske prinsipper og hensyn de er ment å dekke. I tillegg til at retningslinjene skal være klare og godt formulert, er det viktig for RDE at de er konkrete og operasjonaliserbare. NENT har i stor grad oppnådd dette og følgelig er RDE positive til utkastet i høringsbrevet. Det er tydelig at NENT har lagt ned mye ressurser i dette vanskelige arbeidet.
Innspill til de enkelte punktene er spesifisert under.
I pkt. 1 heter det at «Forskeren skal ha respekt for dyrs verdighet …» og «… utøve respekt …». RDE mener at respekt er svært viktig i arbeidet med dyr, ettersom deres helse og velferd i stor grad avhenger av hvordan de behandles av oss mennesker. Begrepet respekt bør helst knyttes til dyrs «egenverdi», som Dyrevelferdsloven anerkjenner, men som selve retningslinjene ikke nevner i høringsversjonen. Første setning kunne dermed begynne slik: «Forskeren skal ha respekt for dyrs verdighet og egenverdi …». RDE ønsker videre at begrepet respekt fremheves enda sterkere og brukes mer aktivt gjennom hele dokumentet, for eksempel i pkt. 3. Ettersom det er vanskelig å peke på nøyaktig hvor absolutte grenser for ukrenkelighet går i praksis, bør respekten for dyrene og deres egenverdi ligge i bunn når nytten av forsøk veies mot skaden/belastningen som påføres dyrene.
Videre mener RDE at de etiske retningslinjene bør brukes sett opp mot Dyrevelferdsloven (jf. også kommentaren om egenverdi over). Ettersom dyreforsøk kan gis unntak fra mange bestemmelser i Dyrevelferdsloven (jf. Dyrevelferdslovens § 13), bør det være strenge krav til dokumentasjon av nødvendighet, anvendelse av 3R osv. Det bør også generelt brukes høyest mulig etisk standard for bruk av dyr i forsøk, for å kompensere for de ulempene unntak fra lovens bestemmelser innebærer for forsøksdyr. Dette bør komme tydelig fram i retningslinjene.
I likhet med begrepet respekt, mener RDE at føre var-prinsippet også bør framheves. Slik som retningslinjene nå er formulert, er føre var-prinsippet kun nevnt i pkt. 6 i forbindelse med «uakseptable konsekvenser for bestanden og for økosystemet som helhet». Vi mener at dette prinsippet også bør være rådende for usikkerhet og avgjørelser knyttet til enkeltindividet (som i pkt.1) og når skade og nytte vurderes (som i pkt.3).
I retningslinjene brukes formuleringer som «Tilgjengelige alternativer bør prioriteres …» og «Forskeren bør ta utgangspunkt i de dyrene som lider mest i vurderingen av akseptabelt ubehag eller smerte». RDE synes denne formuleringen er for svak og mener «bør» skal erstattes med «skal» gjennom hele dokumentet.
I pkt. 3 heter det at «Dyr kan bare påføres skade om dette oppveies av vesentlig og sannsynlig nytte for dyr, mennesker eller miljø». Ettersom dyr kan påføres betydelig belastning uten at det nødvendigvis medfører skade, bør setningen endres til «Dyr kan bare påføres skade og/eller belastning om dette oppveies av vesentlig og sannsynlig nytte for dyr, mennesker eller miljø.».
Pkt. 8 handler om ansvar for åpenhet og deling av data og materiale. Dette punktet er viktig for å sikre transparens og for å holde offentligheten informert. Måten punktet nå er formulert på, virker det som om forskeren er ansvarlig for å dele sine data og funn i etterkant av egen forskning. I praksis er det like viktig å ansvarliggjøre forskeren før ny forskning igangsettes. Ved å gjøre forskeren ansvarlig – allerede i planleggingsfasen av et nytt forskningsprosjekt – for å gjøre grundig research på hva som allerede er gjort/gjøres på området, unngår man parallellforskning og unødvendig bruk av dyr og ressurser.
Ofte utføres det forskning som er av allmenn interesse og nytte. For i enda større grad å rettferdiggjøre bruken av dyr i forskning, bør forskerne – i den grad det er mulig –oppfordres til å publisere i de kanalene som er relevante for å oppnå størst mulig oppmerksomhet. I mange tilfeller betyr dette populærvitenskapelige artikler i fagblader ol. i tillegg til vitenskapelige publikasjoner som i hovedsak leses av andre forskere.
I Pkt. 8 heter det også at «Forskeren har ansvar for å sikre åpenhet …». RDE mener at denne formuleringen bør skjerpes.
Rådet for dyreetikk ønsker NENT lykke til i innspurten av arbeidet med de etiske retningslinjene.
Last ned høringssvaret
Høringssvar – Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning (pdf)